Bjørnetjeneste bestemelsene

De norske barneidrettsbestemelsene(BiB) er laget for å gi alle barna en mulighet til å få være med. Men til syvende og sist sørger det bare for at de flinke ikke kan være med senere. Vi ligger etter prestasjonsmessig fordi våre internasjonale konkurrenter har øvd mer enn oss på å konkurrere. Vi gjør altså som en nasjon alle barna en bjørnetjeneste..

Barneidrett handler for meg om å finne rette idrett, og det er foresatte sin oppgave.
Jeg sammenligner valg av idrett/hobby med valg av fremtidig ektemann/dame. Er du et dårlig match så nytter det ikke å holde på i 4-5 år ekstra når du har lyst å trekke deg ut med engang. Det ender med at du slutter uansett, så er det vanskeligere å finne det som passer perfekt til deg. Man blir ikke yngre..
(Med det mener jeg ikke at du må være god for å drive med en idrett, de finnes mange raringer som synes det er gøy å svømme 1.40 på 50 bryst. Det skal bare passe/glede deg.)
Eksempel:
Tar du ungen din med på en fotball trening og han sitter på sidelinjen og soler seg når han skal spille på midtbanen så er kanskje ikke fotball for han.
Barn sier som oftest ifra hva de liker eller ikke liker, det er ikke altid det er muntlig. Her sier ungen han vil være undertøy modell eller noe sånt.. ;-)

Men tilbake til BiB!!
BiB eksistere fordi enkelte mener at det er ikke bra å bli vurdert. De samme folka(liktenkende) endret skolen et tiår før.
Det er tydelig at vi da har en barneoppdragelse i Norge som er usunn. Om et barn er så lett å ødelegge at det kan ikke rangeres eller vurderes negativt så har vi ikke oppdratt barna riktig.
Hva gjør at enkelte voksne mener at ytre påvirkning danner all selvverdt. Mennesker lærer ved å feile, men bare om den feilen er noe de ikke akseptere...
Eksempel:
Gutt 1 får en tredje plass ved en stevne, han er kjempe happy flott plassering alt er bra.
Gutt 2 får en 34 plass ved samme stevne, han også er kjempe happy og synes det er en flott plassering.
Gutt 3 får en andre plass ved samme stevne og er totalt misfornøyd.

Det som avgjør om en plassering/rangering er bra eller dårlig handler om hva din ego sier du skal være. Mennesker utvikler seg ikke uten motstand. Han som var misfornøyd har 2 valg fight or flight. Det var engelsk... Grovt oversatt enten være sta og jobbe hardt for at det ikke skjer igjen eller gi seg. Å jobbe videre, uten at det er hardere/bedre er i mine øyner å gi seg. Det betyr at man er fornøyd, trenger ikke å bli bedre.

Om et barn er misfornøyd med en rangering så gir de som regel ikke opp, ego tillater det ikke. Om de gir opp så er de happy med situasjonen, eller de har aksept for situasjonen. Med det mener jeg de kunne tenkt seg å være bedre, men ønsker ikke å gjøre jobben som kreves for å bli bedre... Dermed har de aksept for nivået sitt.

En rangering/vurdering setter bare lys ved enten styrker eller svakheter. Blir et barn lei seg pga egen prestasjon så er det positivt, det betyr at har et ønske om å være bedre en det de viser der og da.

Hva er usunt med det?



- Posted using BlogPress from my iPhone