Først må jeg være 100% ærlig, jeg har ikke brukt mye tid på å trene barn under 10 år. Men jeg har mye erfaring med å få 10-13 åringer til å svømme fort, og det har veldig lite med hvor mye man trener(selv om det hjelper å komme seg uti bassenget litt oftere en 3 ganger i uken).
Det er et par ting som jeg regner med alle tar som et selvfølge, som å spise og sove nok samt a alltid komme på trening(suksessfaktor #1-10 er å møte opp til trening nesten uansett tilstand). Utenom det har jeg disse hemelighetene...
#1 Fearless 25's
Skal man få til noe som helst må kidsa tørre å gå ut hardt, 7 av 10 ganger vil det gi positive resultater, og når de ikke får et positivt resultat... si at de må gå ut enda hardere. Front running(å ligge fremst) er den letteste måten å sprenge grenser på, og når det lykkes så får man så store drop at man skulle tro at de ikke hadde svømt distansen før(eller var dopet)..
Dette må øves på trening og treneren må være flink til vise glede når små unger kliner til, fordi det skaper den tryggheten som kreves til å tørre å bare kline til på et stevne.
Jeg var en drittsekk og viste glede kun første gang, så om de skulle ha samme glød fra meg måtte de gå ut enda hardere hver gang...
Klarer en 10 år gammel gutt svømme 15 på 25 fri, da er 18.5 en elendig åpning på en 400. Og da er det viktig å si det. Har du troen på at de kan gå ut så hardt vil de også ha troen på det (etterhvert...).
GODE LØP kan man gjøre når man er eldre eller skal svømme 800-1500, en 400 frem til 4.20 tallet bør ikke være et godt løp...
#2 Hyp-Oxy Sprinter
Vil du ha en unge til å øke frekvens og effektivitet, 20x25 null pust crawl @50, 40 eller 30. For å klare det så blir de plutselig supper effektiv, de har til og med beinspark.
Merk deg dette fungere bare på barn som ikke har hatt overbeskytende foreldre hele livet. Har de fått lov til å gi seg hele livet og hatt enten mor eller far til å fullføre for de.. så holder de ikke pusten for deg eller noen i 20x25!! De puster ved midten og påstår at det er umulig, hadde NIF tillat det ville jeg kvittet meg med disse kidsa. Har du plass legg de i en annen bane en tøffingene på sånne serier.
En serie jeg liker veldig godt på litt eldre utøvere er 25 metere null pust med 2-3 syklus i8 rett etter fraspark resten veldig rolig. Dette er for å lære kroppen å gjøre undervannsarbeid, uten å gjøre det... Enda tøffere er super svøm resten beinspark rolig...
#3 Direkte sammenligning
Er du heldig så har du stjerner i laget. I SSC hadde jeg Ane Nygård når jeg begynte der, pga hun så hadde Emilie Hegdal en lettere vei å gå fordi jeg oppfordret henne til å slå Ane hver dag. Det endte med over 5 ÅM rekorder på under 2 år. Ingrid Bergslid fikk høre minst 1 gang i uken at hun svømte raskere en det Ane/Emilie gjorde på XXX serie for 1/2 år siden. Da tåler de å høre "du kan vinne ÅM, eller du kan sette ÅM rekord."
Det er lov å vite at man er god. Med det mener jeg ikke at utøren skal være selvdigger og overlegen, men ha en trygghet at han/hun er like god som de beste og kanskje bedre.
Har du ikke en stjerne, finn en/ei. og besøk de med den utøveren som skal sammenligne seg.
#4 Hver serie er en test, og hver test kan sammelignes.
Noe som jeg ikke har våre flink nok til i Ålesund er dette. Jeg var i både Madla og SSC veldig hard på at alle serier skulle være den raskeste de har gjort i deres liv, eller prøve så hardt å få det til.
Da mener jeg ikke at alt skal være maksfart, men skal du svømme i1 så skal du svømme så fort du kan uten å gå over grensene(puls og laktat osv), samme i alle intensiteter. Derfor er det viktig å ha standar distanser til å sammenligne med. Det ble utrolig mye 400 og 200 metere i SSC.. leste i treningsdagboken min fra de første 5 månedene. Å si dette har du gjort på trening hjelper mye eksemel under.
Alexander Marki Mork 200 Rygg tider:
16.09.2006 Stevne Pers 3:02,62
Andre trening med meg(05.12.06) 3:06,5
2 uker senere 10x200 rygg start 3:30 snitt 3:03 raskeste 2:54,5
Rett etter nyttår 2:49 splitt i en 800 IM 42 på hver 50(fly og bryst gikk ikke så fort, slutttid på 12,03)
Stevne i januar 2:48,26 (Jeg er dritt forbannet på et elendig løp og kjefter som bare det.. 1:27 i midten)
Vinterferien gjør 2:42,0 på en 200 etter 1:13 åpning og total stivning, men det er 2 sek raskere en beste 95 gutt i Norge. Det gir trygghet, å kollapse og fortsatt være bedre en de beste gir selvtillit.
Gjør 1:12-1.14 på 100 rygg over 20 ganger frem mot ÅM.
Åpner ÅM med 1:15 og holder samme farten 2-3-4 50 til 2:36,52 og suvern gull i ÅM.
Ane Nygård gikk fra å svømme 6.00 på i2 400 fri til 5:20 på 3 måneder...
Forskjellen var at de fikk ikke lov å svømme dårlig, 6.00 er ikke lov om du kan gjøre 5.40.. osv.
Merk dette er ikke en optimal måte å teste på, en test bør bygges opp nesten 100% lik hver gang om det skal kunne sammenlignes... Men det er "JÆVLIG" kjedelig!! Jeg har nok kjedelig program iløpet av en sesong, skulle alle de våre like så blir det enda kjedeligere...
#5 Hold deg oppdatert
Kan du alle persene til utøverne dine, så imponere du nesten alle foreldrene i gruppen samt utøverne. Kan du persene til alle hoved konkurrentene i alle de viktigste distansene så er du en guru. Kan du beste trenings serie resultatene til hovedkonkurentene så er du en kult leder..(nesten...). Jo mer du kan, jo flere argumenter har du til å overbevise utøvere om at de er mer en gode nok til å vinne..
Eksempel.
Trener sier: Flott tid, begynner å gå fort nå. Og det er på trening.
Svømmer: Det var ikke så bra, jeg har våre bedre tidligere.
Trener: Det var jo pers med 5 sekund fra det beste du har gjort på stevne
Svømmer: Åja, kult. Men Kari fra Bergen er mye bedre... :(
Trener: Bare 2 sekund bedre på stevne.
Svømmer: Det er kjempe mye, kommer aldri til å klare det.
Trener: Joda, det beste hun har gjort på trening er 10 sekund dårligere en det du gjorde nå.
Svømmer: Seriøst!! :)
Sørg for at du ikke bullshitter kidsa, det fører til at du blir en kult leder som drakk fra feil papp kopp... I andre ord, sørg for at dine opplysninger er korrekt!!
Er du uenig med noe av det jeg har skrevet, si ifra. Så skal jeg komme med masse argumenter for å vise at du tar feil :P
torsdag 18. februar 2010
tirsdag 2. februar 2010
Bjørnetjeneste bestemelsene
De norske barneidrettsbestemelsene(BiB) er laget for å gi alle barna en mulighet til å få være med. Men til syvende og sist sørger det bare for at de flinke ikke kan være med senere. Vi ligger etter prestasjonsmessig fordi våre internasjonale konkurrenter har øvd mer enn oss på å konkurrere. Vi gjør altså som en nasjon alle barna en bjørnetjeneste..
Barneidrett handler for meg om å finne rette idrett, og det er foresatte sin oppgave.
Jeg sammenligner valg av idrett/hobby med valg av fremtidig ektemann/dame. Er du et dårlig match så nytter det ikke å holde på i 4-5 år ekstra når du har lyst å trekke deg ut med engang. Det ender med at du slutter uansett, så er det vanskeligere å finne det som passer perfekt til deg. Man blir ikke yngre..
(Med det mener jeg ikke at du må være god for å drive med en idrett, de finnes mange raringer som synes det er gøy å svømme 1.40 på 50 bryst. Det skal bare passe/glede deg.)
Eksempel:
Tar du ungen din med på en fotball trening og han sitter på sidelinjen og soler seg når han skal spille på midtbanen så er kanskje ikke fotball for han.
Barn sier som oftest ifra hva de liker eller ikke liker, det er ikke altid det er muntlig. Her sier ungen han vil være undertøy modell eller noe sånt.. ;-)
Men tilbake til BiB!!
BiB eksistere fordi enkelte mener at det er ikke bra å bli vurdert. De samme folka(liktenkende) endret skolen et tiår før.
Det er tydelig at vi da har en barneoppdragelse i Norge som er usunn. Om et barn er så lett å ødelegge at det kan ikke rangeres eller vurderes negativt så har vi ikke oppdratt barna riktig.
Hva gjør at enkelte voksne mener at ytre påvirkning danner all selvverdt. Mennesker lærer ved å feile, men bare om den feilen er noe de ikke akseptere...
Eksempel:
Gutt 1 får en tredje plass ved en stevne, han er kjempe happy flott plassering alt er bra.
Gutt 2 får en 34 plass ved samme stevne, han også er kjempe happy og synes det er en flott plassering.
Gutt 3 får en andre plass ved samme stevne og er totalt misfornøyd.
Det som avgjør om en plassering/rangering er bra eller dårlig handler om hva din ego sier du skal være. Mennesker utvikler seg ikke uten motstand. Han som var misfornøyd har 2 valg fight or flight. Det var engelsk... Grovt oversatt enten være sta og jobbe hardt for at det ikke skjer igjen eller gi seg. Å jobbe videre, uten at det er hardere/bedre er i mine øyner å gi seg. Det betyr at man er fornøyd, trenger ikke å bli bedre.
Om et barn er misfornøyd med en rangering så gir de som regel ikke opp, ego tillater det ikke. Om de gir opp så er de happy med situasjonen, eller de har aksept for situasjonen. Med det mener jeg de kunne tenkt seg å være bedre, men ønsker ikke å gjøre jobben som kreves for å bli bedre... Dermed har de aksept for nivået sitt.
En rangering/vurdering setter bare lys ved enten styrker eller svakheter. Blir et barn lei seg pga egen prestasjon så er det positivt, det betyr at har et ønske om å være bedre en det de viser der og da.
Hva er usunt med det?
- Posted using BlogPress from my iPhone
Barneidrett handler for meg om å finne rette idrett, og det er foresatte sin oppgave.
Jeg sammenligner valg av idrett/hobby med valg av fremtidig ektemann/dame. Er du et dårlig match så nytter det ikke å holde på i 4-5 år ekstra når du har lyst å trekke deg ut med engang. Det ender med at du slutter uansett, så er det vanskeligere å finne det som passer perfekt til deg. Man blir ikke yngre..
(Med det mener jeg ikke at du må være god for å drive med en idrett, de finnes mange raringer som synes det er gøy å svømme 1.40 på 50 bryst. Det skal bare passe/glede deg.)
Eksempel:
Tar du ungen din med på en fotball trening og han sitter på sidelinjen og soler seg når han skal spille på midtbanen så er kanskje ikke fotball for han.
Barn sier som oftest ifra hva de liker eller ikke liker, det er ikke altid det er muntlig. Her sier ungen han vil være undertøy modell eller noe sånt.. ;-)
Men tilbake til BiB!!
BiB eksistere fordi enkelte mener at det er ikke bra å bli vurdert. De samme folka(liktenkende) endret skolen et tiår før.
Det er tydelig at vi da har en barneoppdragelse i Norge som er usunn. Om et barn er så lett å ødelegge at det kan ikke rangeres eller vurderes negativt så har vi ikke oppdratt barna riktig.
Hva gjør at enkelte voksne mener at ytre påvirkning danner all selvverdt. Mennesker lærer ved å feile, men bare om den feilen er noe de ikke akseptere...
Eksempel:
Gutt 1 får en tredje plass ved en stevne, han er kjempe happy flott plassering alt er bra.
Gutt 2 får en 34 plass ved samme stevne, han også er kjempe happy og synes det er en flott plassering.
Gutt 3 får en andre plass ved samme stevne og er totalt misfornøyd.
Det som avgjør om en plassering/rangering er bra eller dårlig handler om hva din ego sier du skal være. Mennesker utvikler seg ikke uten motstand. Han som var misfornøyd har 2 valg fight or flight. Det var engelsk... Grovt oversatt enten være sta og jobbe hardt for at det ikke skjer igjen eller gi seg. Å jobbe videre, uten at det er hardere/bedre er i mine øyner å gi seg. Det betyr at man er fornøyd, trenger ikke å bli bedre.
Om et barn er misfornøyd med en rangering så gir de som regel ikke opp, ego tillater det ikke. Om de gir opp så er de happy med situasjonen, eller de har aksept for situasjonen. Med det mener jeg de kunne tenkt seg å være bedre, men ønsker ikke å gjøre jobben som kreves for å bli bedre... Dermed har de aksept for nivået sitt.
En rangering/vurdering setter bare lys ved enten styrker eller svakheter. Blir et barn lei seg pga egen prestasjon så er det positivt, det betyr at har et ønske om å være bedre en det de viser der og da.
Hva er usunt med det?
- Posted using BlogPress from my iPhone
mandag 1. februar 2010
Hvofor deltar vi på så mange stevner?
Jeg har i det siste(par årene) blitt oppgitt over hvor mange som deltar på stevne.. For ofte..
Jeg ser ikke hensikten med å ha 60 stevnedager iløpet av en sesong. Særlig i harde treningsperioder, da deltar utøvere på stevner og gjør dårlige/ikke optimale resultater. Perser man i tung trening så har man spist og sovet godt mellom øktene og kroppen har en sinnsyk tilpasningsevne. Og jeg gleder meg til å hvile en sånn svømmer.
Men det jeg ser ofte er utøvere som svømmer stevne heile tiden, de samme øvelsene... Og resultatet er få, om ingen perser.
I aerobe treningsperioder så svømmer enkelt bare 50 og 100 metere. Det er som å øve på matte og ved prøven skrive en norsk stil. Resultatet blir sjelden bra.
En annen ting folk, særlig foreldre, nevner til meg heile tiden er faren for å brenne ut.
Det er det jeg ønsker egentlig å skrive om.
Utbrenthet kommer ikke avgir mye trening. Det kommer av å feile ofte i konkurranse eller vinne for lett. Dårlig/lite lyst til trening er et resultat av dette. Sjelden er svømme trening gøy.. du må holde pusten, trene for en maraton og delta på sprint distanser i forhold. Det er få idretter hvor man iløpet av en uke trener 1000 ganger lengre en distansen man satser på.
Grunnen til at folk gjør det er at de ikke liker å tape, og da må du gjøre jobben. Og de aller fleste gjør det. De som blir utbrent er de som gjør den jobben de blir bedt om og fortsatt feiler. Og om de opplever dette over lengre tid så kalles det å brenne ut.
Å føle at du ikke gjør det godt nok er noe som brenner folk ut. At treneren og treningskompiser lar deg tro du trener bra når du ikke gjør det er nok hoved årsaken til det feilaktig bildet.
Å bli fortalt at det de ikke gjør er godt nok blir det nok sterke reaksjoner av, men det er en bedre følelse å ha iforhold til total svik opplevelsen som kommer om man sier ingenting.
Jeg ser ikke hensikten med å ha 60 stevnedager iløpet av en sesong. Særlig i harde treningsperioder, da deltar utøvere på stevner og gjør dårlige/ikke optimale resultater. Perser man i tung trening så har man spist og sovet godt mellom øktene og kroppen har en sinnsyk tilpasningsevne. Og jeg gleder meg til å hvile en sånn svømmer.
Men det jeg ser ofte er utøvere som svømmer stevne heile tiden, de samme øvelsene... Og resultatet er få, om ingen perser.
I aerobe treningsperioder så svømmer enkelt bare 50 og 100 metere. Det er som å øve på matte og ved prøven skrive en norsk stil. Resultatet blir sjelden bra.
En annen ting folk, særlig foreldre, nevner til meg heile tiden er faren for å brenne ut.
Det er det jeg ønsker egentlig å skrive om.
Utbrenthet kommer ikke avgir mye trening. Det kommer av å feile ofte i konkurranse eller vinne for lett. Dårlig/lite lyst til trening er et resultat av dette. Sjelden er svømme trening gøy.. du må holde pusten, trene for en maraton og delta på sprint distanser i forhold. Det er få idretter hvor man iløpet av en uke trener 1000 ganger lengre en distansen man satser på.
Grunnen til at folk gjør det er at de ikke liker å tape, og da må du gjøre jobben. Og de aller fleste gjør det. De som blir utbrent er de som gjør den jobben de blir bedt om og fortsatt feiler. Og om de opplever dette over lengre tid så kalles det å brenne ut.
Å føle at du ikke gjør det godt nok er noe som brenner folk ut. At treneren og treningskompiser lar deg tro du trener bra når du ikke gjør det er nok hoved årsaken til det feilaktig bildet.
Å bli fortalt at det de ikke gjør er godt nok blir det nok sterke reaksjoner av, men det er en bedre følelse å ha iforhold til total svik opplevelsen som kommer om man sier ingenting.
Abonner på:
Innlegg (Atom)