Hvofor deltar vi på så mange stevner?

Jeg har i det siste(par årene) blitt oppgitt over hvor mange som deltar på stevne.. For ofte..

Jeg ser ikke hensikten med å ha 60 stevnedager iløpet av en sesong. Særlig i harde treningsperioder, da deltar utøvere på stevner og gjør dårlige/ikke optimale resultater. Perser man i tung trening så har man spist og sovet godt mellom øktene og kroppen har en sinnsyk tilpasningsevne. Og jeg gleder meg til å hvile en sånn svømmer.
Men det jeg ser ofte er utøvere som svømmer stevne heile tiden, de samme øvelsene... Og resultatet er få, om ingen perser.

I aerobe treningsperioder så svømmer enkelt bare 50 og 100 metere. Det er som å øve på matte og ved prøven skrive en norsk stil. Resultatet blir sjelden bra.

En annen ting folk, særlig foreldre, nevner til meg heile tiden er faren for å brenne ut.
Det er det jeg ønsker egentlig å skrive om.

Utbrenthet kommer ikke avgir mye trening. Det kommer av å feile ofte i konkurranse eller vinne for lett. Dårlig/lite lyst til trening er et resultat av dette. Sjelden er svømme trening gøy.. du må holde pusten, trene for en maraton og delta på sprint distanser i forhold. Det er få idretter hvor man iløpet av en uke trener 1000 ganger lengre en distansen man satser på.

Grunnen til at folk gjør det er at de ikke liker å tape, og da må du gjøre jobben. Og de aller fleste gjør det. De som blir utbrent er de som gjør den jobben de blir bedt om og fortsatt feiler. Og om de opplever dette over lengre tid så kalles det å brenne ut.
Å føle at du ikke gjør det godt nok er noe som brenner folk ut. At treneren og treningskompiser lar deg tro du trener bra når du ikke gjør det er nok hoved årsaken til det feilaktig bildet.

Å bli fortalt at det de ikke gjør er godt nok blir det nok sterke reaksjoner av, men det er en bedre følelse å ha iforhold til total svik opplevelsen som kommer om man sier ingenting.